Alt sammen

På jobb og agilitytrening

Detaljer

Opprettet den torsdag, 23. juni 2011 08:42

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I går måtte Amice være med på sin første dag på jobb. Jeg har egentlig fri denne uka for å passe henne, men hadde en dag da jeg jobbet. Jeg så for meg på forhånd at det ikke kom til å bli en så veldig effektiv dag, men det gikk overraskende glatt. Hun sov nesten hele dagen. Selv etter at jeg var ferdig på jobb, bare sov hun.

Etter jobb ble hun med storesøster Luna på agilitytrening. Det var fint, for der fikk hun truffet mange hyggelige mennesker og to hyggelige hunder. Og nå som hun har blitt trygg hjemme, er det viktig at hun får hilst på så mange som mulig av både hunder og folk og andre dyr, og får vært på mange forskjellige steder og prøvd ut mest mulig rart. I tillegg til folk og hunder har Amice fått sett sau og ku. Ku syntes hun var skummelt!

Da Luna var valp syntes jeg hun var veldig trygg og modig, og det var hun. Amice er enda mer! Ku er faktisk det første jeg ser hun ikke er helt trygg på. Det syntes ikke Luna var skummet da :)

Jeg tror ikke det er så veldig stor forskjell på Luna da hun var valp, og sånn Amice er nå. Foreløbig er det tre "store" forskjeller:
1. Amice er ganske mye mer selvstendig. Hun kan godt utforske på egenhånd. Luna har alltid likt seg best når hun er i nærheten av oss :)

2. Amice er dårlig til å sovne av seg selv. Hun må skifte stilling 150 ganger, og går ganske langt mellom hver gang hun legger seg ned. For at hun skal sove nok på dagtid må jeg legge henne i buret og holde døra igjen så hun ikke hopper ut. Da sovner hun fort. Luna klarte stort sett å sørge for at hun fikk den søvnen hun trengte selv. Og på natta la hun seg ned og fant en stilling som hun sov i leeeeeeenge.

3. Amice tisser freaky mange ganger i løpet av dagen (og natta). Med Luna tok vi henne ut etter at hun sov, etter at hun lekte og etter at hun spiste, og prøvde å passe på at det ikke gikk for lenge mellom hver gang sånn generelt. Det var ofte dager uten uhell inne. Ikke en eneste gang trengte vi å gå ut med henne i løpet av natta (selv om vi kunne få en del tidlige morgener!) Amice klarer rett og slett ikke å holde seg. Jeg går ut med henne hele tiden! Og fortsatt finner jeg små dammer over alt...

Jammen godt hun er søt og herlig, lille monsteret vårt ♥

Snart venn med Luna

Detaljer

Opprettet den tirsdag, 21. juni 2011 17:38

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Vi begynner alle sammen å bli litt mer vant til at Amice er her. Luna har gått fra strategien: Hvis-jeg-later-som-om-valpen-ikke-er-her-kanskje-den-forsvinner, til: Hvis-det-lille-udyret-skal-fortsette-å-bo-her-så-får-jeg-vel-bare-begynne-å-oppdra-det-og-leke-litt-med-det. Oftest er det Amice som spør først om å leke, men nå hender det noen ganger at det faktisk er Luna som starter også.

Når de leker sammen leker de mest med at Amice løper etter Luna som holder noe i munnen, eller så har de drakamp om reven til Luna. Drakampen er det ofte Luna som starter. Da henter hun reven sin og slenger den i hodet til Amice, også ligger de der og drar fram og tilbake lenge, enda Luna helt klart kunne dratt den fra Amice med en gang :)

Her har Luna funnet seg beinet sitt og ligger og koser seg skikkelig. Amice kjeder seg.

Kan vi ikke heller leke, sier Amice til Luna

Amice øver på å ha på seg sele. Hun har arvet babyselen til Luna, men jeg synes ikke hun kler rødt. Hun får få voksensele i en annen farge da hun er stor nok :)

Nå har Amice hatt noen dager der hun bare har fått slå seg til ro i sitt nye hjem. Vi har nå såvidt begynt å "trene" litt. Vi holder for tiden på å lære henne navnet sitt, og at klikkeren betyr belønning. Hun er rask nok til å lære, så lenge jeg har gode nok godbiter. Fersk vaffel er godt, og leverpostei også. Men kattebæsj trumfer tørr vaffel :) Vi har også trent litt på håndtering. Som å klippe klør og pelsen under potene (klør er ok å klippe, pels ikke) og å bli børstet. Det er så mye hun trenger å lære at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte! Nå skal vi ha det både gøy og bli frustrerte framover begge to, tenker jeg :)

Amice, verdens herligste valp!
(Sorry Luna, men du er ikke valp mer... men du er verdens beste unghund da!)

Valpebilder

Detaljer

Opprettet den søndag, 19. juni 2011 14:05

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Små valper trenger å bli tatt bilde av hver dag, for de vokser så fort og forandrer seg nesten fra dag til dag! Så her er noen nye Amice-bilder. Jeg skal bare si først at vi øver på å klippe klør. Jeg har klart snart tre fulle labber, og er ganske stolt! Både jeg og Amice har leverpostei over hele oss... Hun er visst veldig glad i leverpostei! I et litt uoppmerksomt øyeblikk (Luna tar aldri når hun ikke har fått lov først!) kastet Amice seg over hele boksen og måtte brytes løs, hehe.

Her har hun akkurat vært og gravd i det eneste beddet der jeg har plantet blomster i år, hun var riktig så fornøyd med seg selv da jeg plukket henne ut. Hvis noen lurer på hva hun tygger på, så er det hagehanskene mine...

Jeg synes Amice er ekstremt fin med sine blå og brunblå øyne!! Det gir henne et veldig spesielt uttrykk :)

Ett øre nesten opp, og ett øre ned :)

Dag i skogen

Detaljer

Opprettet den søndag, 19. juni 2011 13:52

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I dag har Luna hatt en av de dagene. Hun oppdaget plutselig at, hei, dere har jo fri! Hvorfor er vi inne da!! Så i dag har hun tasset rundt og gjort alt hun kan for å gjøre meg gal. Hvis jeg går noe sted så følger hun rett etter, tasse tasse tass. Hver gang jeg flytter på meg så løper hun til ytterdøra. Hvis jeg ikke går noe sted, så sitter hun og ser på meg med det blikket sitt som hun bruker når hun øver seg på å hypnotisere. Hun har en sånn dag omtrent en gang i uka/ annenhver uke. Men for all del, da er hun i det minste "normal" igjen i dag.

Jeg holdt ut i kanskje en time, før jeg gav etter. Så ble jeg med Luna en tur ut i skogen. Vi prøvde oss litt off-piste i dag, noe vi sjelden gjør, siden jeg har ekstremt lett for å gå meg bort, og Luna har lettere for å følge spor etter spennende dyr som har gått spennende steder, enn å følge våre egne kjedelige spor til kjedelig hjem. Det gikk veldig fint i dag, da jeg holdt nøye øye med hvor vi gikk hele tiden ;) Neste gang kan vi prøve oss enda lenger! Det var en fin tur, Luna var oppmerksom hele turen og hørte på meg. Det er nesten to helt forskjellige ting å ha valp og å ha hund. Hunden kan du kommunisere med, mens valpen aner jo ikke hva du prøver å si! Den må jo rekke å lære det først...

Fine Luna min :)

Da vi kom hjem gikk vi i hagen og trente litt. Vi øvde på slalom og lydighetsøvelser. Jeg har meldt på Luna til lydighetskonkurranse (vår første!) om to måneder, så nå har vi masse å trene på. Det er godt vi har god tid, for Luna har helt glemt hva kommandoen dekk betyr!

Amice sin første dag

Detaljer

Opprettet den lørdag, 18. juni 2011 12:24

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I dag har Amice prøvd å bli litt kjent i det nye hjemmet sitt. Det har visst vært mye å holde styr på, så hun har ikke helt hatt tid til å sove. Overtrøtte valper er ikke så kule, så jeg måtte til slutt tvangslegge henne i buret til Luna. Det gikk overraskende fint, hun bare la seg ned og sovnet kjempefort.

Her ligger hun corgistyle. Ute på gulvet. Og spratt opp igjen 10 sekunder senere.

Luna er ikke veldig happy enda for å ha fått en lillesøster, og går rundt og passer på at ting går ordentlig for seg. Amice er tydeligvis litt mindre kjip ute enn inne, så ute er det ok å hilse litt på henne.

Her undersøker de gresset utenfor uthuset vårt sammen

Amice lurer på om de skal bli venner. Senere, kanskje, sier Luna.

Med vårt voldsomme ene døgn som Amice-eiere, vil jeg si at Amice er en bittelitt roligere, men også litt mer selvstendig valp enn Luna var. Hun er foreløbig litt roligere med bitingen, enn Luna var. Og hun har ingen problemer med å underholde seg selv en stund og leke på egenhånd. Luna har aldri likt å gjøre ting alene, hverken da hun var liten, eller nå. Så her blir det spennende å se hvordan Amice blir som stor :)

Det er litt synd at det regner så mye nå, for vi må løpe ut og inn hele tiden. Amice er skikkelig dårlig til å holde seg, hehe. Ikke så rart at hun sliter med å holde seg inne, når hun skal tisse fem ganger på ti minutter ute...

Jeg var veldig spent på forhånd på hvordan det ville bli å få en valp nummer to. Kom det til å være like fantastisk som da vi fikk Luna? Kan jeg bli like glad i den som i Luna? Det var en lettelse å få Amice i armene første gangen og kunne svare ja på begge spørsmålene med en gang :)

Lille, søte, rare valpen vår! Nå skal vi nyte valpetiden, mens vi skal prøve å trene henne opp til å bli like flink som Luna, og Luna til å bli enda flinkere ;)

Amice slapper av corgistyle med bakbena i kryss, akkurat slik Luna gjorde da hun var valp!

Utvidelse

Detaljer

Opprettet den fredag, 17. juni 2011 18:40

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Nå har jo Luna blitt så flink og voksen og så utrolig lett å ha med å gjøre! Hun kommer når vi roper, hører på oss og gjør ting hun skal, og lar være å gjøre ting vi ikke vil. Hun har til og med tatt bronsemerket i lydighet! Og av og til, en sjelden gang, når jeg og Luna går tur alene, så glemmer hun til og med å trekke i båndet!! Så nå syntes vi det var på tide med noen nye utfordringer. En ny valp som ikke kan noen ting!!!

Vi har jo hele tiden snakket om å ha to hunder. Da vi bestemte oss for å kjøpe Luna, altså en Welsh Corgi Cardigan, sa vi at det betydde jo ikke at vi ikke kunne ha en av de andre rasene vi ønsket oss også... så derfor har vi nå fått oss en Welsh Corgi Cardigan til!! Vi burde nok prøvd en av de andre rasene først, og Corgi etterpå, om vi ville ha mange forskjellige....

Vi er så heldige at vi fikk en av de blå tispene fra Kennel Migeva. Migeva Ice Ice Baby er vår!!! Vi hentet henne hjem i dag, og nå heter hun Amice.

Amice er en utrolig trygg og tøff liten valp som visst hele tiden er klar for å leke. Hun kom hjem til oss i kveld, og later som om hun alltid har bodd her. Hun har slått seg ned på puta til Luna (som Luna utrolig sjelden bruker selv) og ligger der og tygger tyggebein.

Luna holder seg på betryggende avstand og holder øye med den lille inntrengeren. Av og til ser hun på oss og sier: folkens, dette er utilgivelig!

Men bare vent, Luna. Snart er dere bestevenner, og dere kommer til å leke sammen og ha det gøy i hagen..., bare vent!

Pinseferie

Detaljer

Opprettet den mandag, 13. juni 2011 17:04

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Jeg kunne ikke hatt en bedre pinseferie! Vi tok oss en spontantur til Svigers, og koste oss masse der, sammen med flere slekt og venner. Det ble tid til både shopping, late dager i sola med milkshake, is, jordbær og sjokoladekake og lange spillkvelder med Ticket to ride. Luna og jeg hadde oss to turer bort til et skogstjern også, der vi vasset begge to, og Luna veldig nølende prøvde seg på sine første svømmetak, før hun spratt så fort hun kunne til land igjen. Det har vært et fantastisk sommervær....!

Hjemme er elva skittenbrun og drektig. Vi møtte en campingvogn og deler av et rekkverk som var på vei til demningen, men foreløbig hadde satt seg fast i noen trær som lå i vannet. På campingplassene ligger vognene og hyttene og dupper, og ingenting frister til strandferie... Vi har sluppet lettvint unna, siden vi er altfor høyt opp til å bli tatt av noen annen flom enn Noah sin. Bekken vår har også bestemt seg for å ta sommerferie, den syntes visst at den jobbet mer enn hardt nok i vinter, og har ikke prøvd seg på å vokse over sine bredder og true huset vårt. Det eneste som er slit er at den normale veien til huset vårt står langt under vann, så vi må kjøre fjellet rundt for å komme noe sted...

Men ennå er det fri og vi trenger ikke å reise noe sted i kveld. Nå skal vi kose oss med grillmat og de siste solstrålene. Sommerenga vår har kommet seg litt også, vi har fått blåklokker, smørblomst og lavendellignende blomster som er fine å plukke...

Bronsemerket i lydighet!!!!

Detaljer

Opprettet den mandag, 06. juni 2011 19:35

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Luna og jeg har gått bronsemerkekurs i vår, og i dag var den store dagen da vi skulle prøve oss på selve merket. Så det var en skikkelig nedtur for oss da vi fikk melding på formiddagen om at dommeren hadde avlyst. Jeg var kjempeskuffet. Men yay, noen klarte å overtale dommeren om å dukke opp likevell! Så ved femtiden fikk jeg telefon om jeg var interessert i å ta merket ved sjutiden, og det var jeg jo!

Vi gikk ut som ekvipasje nummer tre, av åtte. Og det gikk egentlig kjempebra! Det vi hadde størst problemer med var dekk. Noe som var litt irriterende, siden hun har vært supergod på det de siste ukene... Men sånn er det. Vi klarte merket da! Vi fikk 150 av 180 poeng!

Her er karakterene våre (10 er best):

Vising av tenner: 7
Lineføring: 9,5
Dekk fra holdt: 5
Innkalling fra sitt: 10
Stå under marsj: 9
Enkelt dekk 1 minutt: 7,5
Helhetsinntrykk: 9

(Ps, mamma var spesielt imponert over 9,5 i lineføring, hun lånte Luna på en kort tur på søndag, og holdt på å miste armen!)

Sommerfeel

Detaljer

Opprettet den søndag, 05. juni 2011 19:05

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Herlige, herlige sommer. Med sol og blomster og varmegrader. Vi har vårt eget lille Saltkråkan-paradis her, ren idyll... Nå har vi kjøpt jordbærplanter og to bringebærbusker, og håper på det beste!

Vi har også kjøpt oss lavendel. Jeg synes de er kjempefine, og den skal stå på den lille verandaen min.

På den verandaen har jeg også satt ut to stoler jeg har vært så heldig å få arve etter oldemor. En fillerye mamma ville gi meg, helt til jeg sa jeg hadde lyst til å ha den på verandaen, da ombestem hun seg nesten (!), og ellers litt pynteting og planter.

Det går også fremover med chillien vi sådde tidlig i vår. Nå har plantene blitt en halv meter høye, og vi har fått både blomster og blomsterknopper. Forhåpentligvis blir det da snart chilli også!

I dag har jeg plukket årets første bukett med sommerblomster. Det vokser mange forsjellige slag i grøta oppover veien, og jeg tok med meg Luna på tur for å plukke. Blomsterenga vår som var så fin i fjor, virker ikke i år. Vi har bare grønt og løvetann... lurer på hva som gikk feil?

Helt til slutt, min lille hjerter dame som har lært seg å sitte "skikkelig" ;)

Kate Morton

Detaljer

Opprettet den søndag, 29. mai 2011 09:32

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Det er viktig at Luna opplever litt kultur, så vi pakket henne med oss og dro til parken der selveste Kate Morton var for å lese fra den nyeste boka si.

Bilde tatt med mobil, HTC Tattoo, om noen lurer på hvilken mobil de ikke skal kjøpe for bildeegenskapene sine ;)

For de som ikke vet hvem Kate Morton er, så er hun en forfatter fra Australia. Hun har skrevet tre bøker, The House at Riverton, The forgotten garden og The distant hours. Bøkene har blitt gitt ut i 38 land, og har solgt i tre millioner eksemplarer (i følge wikipedia). Bøkene er fantastiske. De får meg tilbake til de gode leseropplevelsene jeg hadde som barn. Der jeg glemte bort den virkelige verden, og ble med og levde i en mer spennende og eventyraktig en. Hun er helt klart med på listen min over de forfatterne jeg liker best! Jeg syntes det var litt stort å sitte ute i parken med min kjære mann ved siden av meg, mens Luna slappet av med hodet over bena mine, og Kate Morton leste høyt fra boka si...

Siden sist

Detaljer

Opprettet den torsdag, 26. mai 2011 18:35

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Tre bøker jeg anbefaler

Detaljer

Opprettet den søndag, 01. mai 2011 10:06

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Nå er det lenge siden jeg har skrevet om noen bøker. Så derfor har jeg rett og slett tre stykker jeg har lyst til å skrive om nå. Eller, det er to bøker og en tegneserie. Jeg vil starte med ”Lykka er ein sjeldan fugl”.

Vanskelig start, men vakker slutt

Anna Gavalda: ”Lykka er ein sjeldan fugl” (Det Norske Samlaget, 623 sider, oversatt av Tove Bakke)

Anna Gavalda (f. 1970) er fra Paris. Hun debuterte med Eg vil at nokon skal vente på meg. som er en novellesamling. I 1999 fikk hun Frakrikes viktigste bokhanlderpris. Jeg har lest en bok av henne før, nemlig Saman er ein mindre aleine. Den har solgt over 2 millioner eksemplarer og er oversatt til 36 språk. Og jeg syntes den var aboslutt fantastisk. Morsom, vakker, rå og naken. Jeg gledet med derfor veldig til å lese Lykka er ein sjeldan fugl.

Lykka er ein sjeldan fugl handler om den suksessrike arkitekten Charles Balanda. Han er dessverre ikke rike framgangsrik i privatlivet. Forholdet til kona (eller samboer er hun vel egentlig) Laurence er i store problemer, og da han får et usignert brev med meldingen ”Anouk er død”, mister han helt fotfestet i livet. Charles begynner å lete seg tilbake til hendelser og mennesker fra barndommen og ungdomstiden, og på veien treffer han Kate, som absolutt ikke lever noe A4-liv.

For meg er denne boka litt todelt. Det tok ganske lang tid for meg å komme meg inn i handlingen. Både språket og innholdet hopper som en vill fugl fra den ene kvisten til den andre. Språket er absolutt levende og fullt av gode bilder, men også ganske vanskelig å henge med i. Setningene er ofte korte, og innholdet veksler mellom å være samtaler mellom personer, tankene til Charles, det Charles sier til seg selv, minner og hva som faktisk skjer. Jeg hadde problemer med å henge med, og brukte derfor lang tid på å lese boka. Eller i det minste den første delen.

For etter at Charles møter Kate, så snur boka veldig. Det er ikke lenger grått og trist, men blir plutselig fullt av farger. Og plutselig er det der, alt jeg elsket i Saman er ein mindre aleine. Humoren, glimtet i øyet og møtet med mennesker som lever på utsiden av det som er normalt og inspirer og utfordrer oss til å gjøre det meste ut av det vi har fått tildelt. Den ble vakker og jeg lo for meg selv mens jeg leste.

Det finnes ikke noe endimensjonalt i denne boka. Det er lag på lag og vi kommer tett inn på menneskene vi treffer. Men det skjer ikke med en gang. Vi må jobbe litt for å bli kjent med dem, akkurat som vi må i livet. Historien blir drevet framover ved at vi hele tiden får delvis informasjon, og lurer på hva det egentlig er som ligger bak.

Det er vanskelig å oppsummere denne boka, siden den er så todelt for meg. Kanskje jeg skal si at dette er en veldig vakker og inspirerende bok, hvis du er glad nok i å lese?! Starten er absolutt ikke dårlig, men for meg ble den veldig komplisert og hadde ikke alt som skulle til for å drive den godt fremover. Men fra midten og utover er den en herlig leseropplevelse.

Den andre boka er av en forfatter jeg ikke har vært borti før, Tatiana de Rosnay. Jeg bare så boka i en bokbutikk og fikk lyst til å lese den.

Hemmeligheter og sammensatte liv

Tatiana de Rosnay: ”Bumerang” (Bazar Forlag AS, 287 sider, oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO)

Forfatteren er av engelsk, russisk og fransk avstamming og bor i Paris. Hun har gitt ut en bok fra før, Saras nøkkel”, og den har solgt i over 2 millioner eksemplarer og er utgitt i 34 land.

Dette er det som står på baksiden av boka:

”Antonie Rey har funnet den perfekte overraskelsen til søsterens 40-årsdag: en helg ved sjøen i barndomsparadiset Noirmoutier, der de ikke har vært på tretti år. Det var den siste sommeren moren levde. Turen vekker minner, og ikke bare gode. På vei tilbake til Paris er Melanie taus og anspent, og idet hun tar sats for å fortelle Antoine noe, mister hun kontroll over bilen. Melanie blir hardt skadet, mens Antoine ikke får en skramme. Fast bestemt på å finne ut hva som opprørte søsteren så sterkt, kommer Antoine på sporet av en vel bevart familiehemmelighet, som ser ut til å dreie seg om moren. Og han kommer over en bunke kjærlighetsbrev.”

Hvorfor de har valgt å gi den europeiske utgaven tittelen ”Bumerang”, når den ble gitt ut i USA under ”A secret kept”, er et mysterium for meg. For denne boka handler om morens hemmelighet, det som har blitt holdt skjult rundt hennes død, og det som hovedpersonene gjemmer for hverandre.

Antonie Rey ble skilt fra kona for ett år siden, da hun forlot ham for en elsker. Han klarer ikke å bli kvitt følelsene for henne, og har det miserabelt. Barna har blitt tenåringer han ikke får kontakt med, og han er stort sett misfornøyd med livet sitt. Slik sett blir ulykken et vendepunkt for ham, og hemmeligheten han skal finne ut av blir en drivkraft som får ham videre.

Dette er en liten, lettlest, ukomplisert og spennende bok. Den foregår stort sett kronologisk, med kjærlighetsbrevene til moren som tilbakeblikk i historien. Språket er flytende og godt, og noe enkelt.

For trettitre år siden døde min mor i denne leiligheten som jeg sitter i nå. Jeg husker ikke den siste gangen jeg kysset henne. Og det gjør vondt at jeg ikke husker det.

”Hører du på meg i det hele tatt, Antoine?” spør min far sarkastisk.

Det er stort sett Antonie vi blir kjent med, og ser egentlig de andre personene i boka gjennom hans øyne. Personene har nok personlighet til at de virker ekte, og til at jeg blir engasjert i livene deres. Her er ingen helter og ingen skurker, bare vanlige mennesker som må leve med valgene de, og de rundt dem, tar.

Jeg synes dette er en veldig god bok. Den har alt jeg er ute etter. Personer jeg kan bli kjent med og like, et mysterium som driver handlingen framover, og et glimt av livet slik det kan være for andre enn meg selv. Det er en varm bok, og jeg satt igjen med en god følelse etter å ha lest den.

Nå har jeg kommet til den siste jeg vil skrive om i dag, og det blir bare helt kort. Det er rett og slett en tegneserie som har vunnet en pulitzer.

The complete Maus

art spiegelman: ”The complete MAUS” (Penguin Books, 296 sider, engelsk)

Art Spiegelman ble født i Sverige av polsk-jødiske flyktninger, men har vokst opp i New York. Han har vunnet hele ti priser for Maus.

The complete Maus er to tegneserier; Maus: A survivor’s tale. My father bleeds history. og Maus: And here my troubles began. Tegneserien handler om foreldrene til Art Spiegelman, og hvordan de overlevde andre verdenskrig, holocaust og Auschwitz. Den handler mest om faren, Vladek. Art intervjuer faren, og er også med selv i tegneserien. Selve intervjuene er en like stor del av historien, som fortellingen om krigen. Vi får bli kjent med faren slik han er i sønnens øyne. Og disse partiene i boka er de som løfter hele historien opp det ekstra hakket. Det blir et pusterom i det forferdelige, og vi får se hvordan Vladek har blitt etter krigen.

Tegningene er enkle, men fine. Jødene er mus, nazistene er katter, polakkene er griser og amerikanerne er hunder. Dette er en annerledes historie om holocaust. Den prøver ikke å være objektiv rundt krigen eller forklare masse bakgrunn, det er rett og slett fortellingen til en overlevende.

Det er en veldig spesiell historie. Lettlest, uten å være lettvint. Grusom, men samtidig periodisk morsom. Om en mann som har overlevd det meste, og en sønn som aldri har følt seg god nok. Om hvordan mennesker er mennesker, selv når det nesten er tomt for medmenneskelig kjærlighet i verden.

Hvis du bare skal lese en bok i hele livet om andre verdenskrig, vil jeg anbefale nettopp denne. Jeg synes den har gjort seg fortjent til alle prisene den har vunnet.

Verandaen vår

Detaljer

Opprettet den søndag, 01. mai 2011 07:46

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I fjor gjorde vi så mye inne i huset, at vi fikk ikke gjort noe med hagen. I år har vi planer om å få den litt mer sivilisert. Derfor står det nå en henger utenfor huset vårt med en enorm topping på. Innholdet er: gammelt løv og gress og døde, eller altfor store, busker og greiner... Jeg er veldig glad i størrelsen på tomta vår, bortsett fra når vi skal prøve å holde den velstelt :) Vel, så langt i år har vi invistert i gressklipper (nei, vi hadde ikke det i fjor...), klippe-thingy til busker og puter til utemøblene våre.

Mønster på pynteputene til ute

Møblene var vi så heldige å få arve/låne på ubestemt tid i fjor høst. Jeg tror de kler å være hvite, men male-inspirasjonen er ikke helt over meg for tida, og kjøkkenet trenger det minst like mye... så vi får se!

Jeg er så utrolig fornøyd med duken! Det er en blondevoksduk fra kid.

Jeg har pyntet med lykter og lysevase :) Jeg synes syltetøyglassene er koselige utelykter.

Og til slutt. Jeg må jo ha med bilde av det aller vakreste også:

På de nye putene våre :)

Båndtreningen etter påske del 2 - eller Luna fikk en beundrer

Detaljer

Opprettet den onsdag, 27. april 2011 13:52

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I dag skulle vi prøve oss litt mer på den båndtreningen vår. Dagens oppgave var å gå pent i bånd når jeg bad om det, i et boligfelt. I dag var det ikke leverpostei som godbit, men vanlig tørrfor og kokt skinke. Og det er jo ikke like bra :) Så i dag måtte jeg jobbe litt for å få henne til å gå der hun skulle, men ikke mye. Hun var ganske flink til å gå pent når jeg bad om det. Og der det passet seg fikk hun gå i langt bånd, til jeg bad henne om å gå pent igjen. Og jeg var veldig fornøyd med innsatsen hennes. Helt til det kom en løs hund som ville leke og hilse og snuse i rompa hennes og som fulgte etter oss hele veien hjem, gjennom døra og inn i gangen. I begynnelsen ville Luna også leke og hilse, men da den bare forsatte og fortsatte å følge etter henne, syntes hun det ble for mye av det gode. Og jeg syntes det var litt for mye forlangt å tvinge henne til å gå pent med den stalkeren der, så jeg lot henne gå i langt bånd. Den satt sånn fast i rompa hennes at da hun satte seg ned for å gjøre sin buisness så fikk den nesten tiss på snuta!

På slutten så kom Luna og tilbød seg å gå pent av seg selv, så da ble det masse godbiter på henne. Alt i alt var jeg veldig fornøyd med Luna i dag. Det gikk fint å holde kontakt med henne selv da den andre hunden kom. Og hun er så høflig og snill med andre hunder! Samtidig som hun ikke er redd for å si ifra om det blir for mye. Jeg er veldig stolt av henne :)

Jeg følte meg nesten som en liten lovbryter der jeg gikk da. Det er jo båndtvang, og der gikk jeg tur med en hund i bånd og en hund løs...!

Båndtreningen etter påske del 1

Detaljer

Opprettet den tirsdag, 26. april 2011 19:14

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Etter at Luna var så bajas i båndet i påska, hadde jeg bestemt meg for å gå igang med en storsatsing på båndtrening. Nå bare MÅ hun lære å gå pent når jeg ber henne om det. Så planen min var å gå korte turer der hun må gå pent hele tiden. Alle metoder i bruk. Stopp når hun trekker, få henne til å komme og gå rundt meg igjen, og belønne når hun faktisk går pent. Så jeg trakk på henne selen i dag, festet båndet og tok med meg leverposteiboksen. Og forberedte meg på å kjempe like mye som jeg måtte i ferien. Og Luna så på meg.

- Å, har du med deg leverpostei?!, sa hun. Og gikk strålende perfekt med kontakt og ved fot, hele turen!!!

Det bekreftet jo mistanken min om at hun faktisk kan gå pent i bånd. Men hele treningsopplegget mitt ble jo feil. Nå må jeg i stede tenke ut en fin måte å lære henne å gå pent uten leverpostei, på kommando. Og det blir nok mye vanskeligere!

Endelig vår!

Detaljer

Opprettet den mandag, 25. april 2011 17:57

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Da vi kom hjem fra påskeferie ble vi møtt av bjørketrær med små løv på. Kjempekoselig, for da vi dro så var de vinterdøde fortsatt.

Derfor blir dette et lite vårinnlegg. Men aller først skal jeg ta med de nyeste innkjøpene mine. For kjøpesentrene var åpne på lørdag, så da passet jeg på å stikke innom mine favoritt interiørbutikker i Skien. Det første jeg kjøpte er et skilt, som desverre passer oss litt for godt :)

Også kan jeg jo vise fram bursdagsgaven jeg har fått og har tenkt på å blogge om lenge, men ikke har fått somlet meg til å gjøre det. Nemlig en stor klokke som henger i trappa. Jeg er veldig fornøyd med den.

Så over til våren igjen! Vi har nemlig sådd noen frø tidligere i år, og nå har de begynt å vokse seg store og fine. Det er chilliplanter, basilikum og gulrøtter. Akkurat nå står de i vedkurven vår, siden den ikke trengs til ved nå som det er så godt og varmt.

De står sammen med de nyeste innkjøpene mine. En nydelig liten krukke med fugl på lokket, og teskåler til å legge brukte teposer på. De har gullkant og sommerfulg på, og jeg syntes de er ufattelig fine :)

Bildeinnlegg fra Mølen

Detaljer

Opprettet den søndag, 24. april 2011 15:49

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I dag får det bli et bildeinnlegg, siden jeg ikke har så mye å si. Vi grillet pølser på en slette og gikk på rullesteinstrand med vikinggraver, og Luna rullet seg i tang og tare og smakte på havet igjen, men nektet å vasse :)

Fant tjernet i dag

Detaljer

Opprettet den lørdag, 23. april 2011 16:07

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I dag var det bare jeg og Luna som gikk tur igjen. Planen for dagen var å finne igjen det tjernet som vi egentlig skulle gå til da vi havnet på en topp i stede. Og i dag klarte vi det :)

Det er mye lettere å gå med Luna når det bare er oss to. Hun blir ikke like mye "villhund" og jeg får litt mer kontroll over trekkingen i båndet. Så i dag koste vi oss skikkelig.

Jeg tror nok Luna var litt mer sliten i dag også, enn de andre dagene. For all del, hun var full av energi og kunne gått mye lenger enn vi gjorde. Men hun trakk mest på de flate strekkene og i nedoverbakkene i dag. Jeg liker jo at hun trekker i oppoverbakkene, men halvveis ut i turen i dag så fant hun plutselig veldig mye spennende å snuse på når jeg havnet for langt bak henne i de bratte bakkene ;)

Det viste seg å ikke være en så veldig lang tur ut til tjernet, så vi fortsatte videre forbi det. Og da vi kom så langt at det var passende å tenke på å snu, så kom vi til et kryss som gikk opp til Fantekjærringknollen, den fjelltoppen vi havnet på i forrigårs. Så da tok vi likegodt den veien hjem igjen. Det er tross alt morsommere å gå i sirkel enn fram og tilbake!

Jeg var litt usikker på om den veien vi gikk opp her om dagen, ville være for bratt for Luna å gå ned, men fant ut at vi skulle prøve. Og det gikk strålende det. Hun har jo på seg sele, så jeg hadde god kontroll på henne ned bakken, og alt gikk uten problemer. Hun klarte seg helt på egenhånd, jeg bare bremset farten hennes noen ganger. Da vi kom hjem igjen fra turen, slappet vi av ute på verandaen og på plenen. Denne påsken har vært fantastisk :)

Her er et lite bilde av det bratte partiet. Det er nok litt brattere i virkeligheten. Jeg fikk feil vinkel på det.

Tur i vårskogen

Detaljer

Opprettet den fredag, 22. april 2011 18:00

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

I dag dro vi en hel gjeng på skogstur. Det var helt vanvittig med hvitveis og blåveis overalt!!!! Kjempeflott var det. Og sommervarmt. Luna var ganske så dårlig til å gå i bånd i dag da. Det var så mye folk ute og gikk at hun måtte holdes på ganske kort bånd hele tiden. Og det trives vi ikke med, hverken hun eller jeg. Vi fikk dessuten kjeft av noen andre hundefolk som sa at vi måtte ha hunden vår i bånd. De så ikke at Luna gikk i bånd siden hun hadde langline og ikke kort bånd. Men hvis jeg skulle gå tur med Luna i skogen i vanlig kort bånd, tror jeg at jeg hadde måtte bli innlagt når vi kom tilbake til sivilisasjonen... Vi hadde det fint da, tross alt! Også glemmer jeg helt hvor dårlig hun var til å gå i bånd når jeg kommer hjem og ser hvor fine bildene blir :) Så nå skal bildene få lov til å si resten!

Fjelltopptur

Detaljer

Opprettet den torsdag, 21. april 2011 16:15

COM_CONTENT_PUBLISHED_DATE_ON

Skrevet av Fru S

Jeg og Luna liker ferier, da kan vi gå lange turer uten å tenke på hvor mye klokka er. Min kjære mann skulle ut og spille paintball i dag, så jeg og Luna skulle på tur på egenhånd. Vi tenkte vi skulle prøve oss på en tur et sted vi ikke egentlig har gått før. Jeg har litt dårlig retningssans, så min kjære mann var litt bekyrmet på forhånd.
- Du kommer ikke til å gå deg bort da? spurte han.
- Neida, svarte jeg. Det går så bra så.
Så la vi i vei, Luna og jeg. Vi hadde tenkt oss til et lite skogstjern og fulgte ferdig oppmerkede løyper. Noe gikk ikke etter planen, for vi kom aldri til det tjernet. Dette er hvordan det så ut da vi kom til "slutten" av stien!

Ikke veldig mye tjern akkurat! Vi måtte klatre opp en stupbratt fjellside for å komme dit. Luna var så flink, hun har nok litt fjellgeit i seg!

Vi kom oss aldri til det tjernet vi hadde tenkt oss til. Men vi fikk da god utsikt, og gikk forbi et annet tjern på veien hjem igjen. For vi gikk oss da ikke bort i det minste :) Det var en del andre folk ute på tur i dag, i det fantastiske været. Sol og 18 varmegrader hadde vi. Hehe, jeg er så vant til å være alene med Luna når vi går i skogen, så jeg syntes nesten det var litt plagsomt med alle folkene vi møtte hele tiden. Noen traff vi igjen flere ganger utover dagen, og Luna ble venn med en litt større hund som er like gammel som henne. Forresten var det overraskende mange av de vi møtte som lurte på om hun er en corgi. Vanligvis antar folk at hun er en blanding. Og enda fler kommenterte hvor fin hun er! Yess, da er det ikke bare meg som er partisk fordi jeg er glad i henne, hun er virkelig fin :D

Luna var forresten flinkere til å gå i bånd i dag, enn hun var i går. I hvert fall til jeg ble sliten. Lille Luna min, hvordan skal hun lære å gå i bånd uten å trekke, når jeg synes det er herlig at hun trekker meg i oppoverbakkene på tur?!!! Jeg tror rett og slett at jeg får gjøre som andre "vante hundefolk". Bruke halsbånd når hun skal gå pent, og sele når hun får lov til å trekke. Og da ønsker jeg meg magebånd og et bånd på omtrent 4 meter som vi kan bruke i skogen. Så jeg kan nyte å få litt ekstra drahjelp i bakkene!

Luna slappet av litt på toppen før vi fortsatte runden vår. På veien ned prøvde hun å tømme den første og beste bekken hun kom til for vann :)