The Queen

Nå er det utrolig lenge siden jeg har blogget, rett og slett (blant annet) på grunn av den lille damen det skal handle om i dag.

 

For nå er det nemlig på tide at folk får bli litt kjent med Amice!

 

 

Amice har begynt å miste valpeutseende sitt, men ikke valpeoppførselen!

 

Amice er utorlig rask til å lære ting. Som i at hun skjønner veldig fort hva det er jeg vil hun skal gjøre. Og at hun gjør det veldig fort også, når hun lærer det inn, og jeg står der med godbit i hånda. Men likevel kan ikke Amice en eneste kommando. Rett og slett fordi Amice er verdens dronning! Og du kan da ikke kommandere en dronning til å gjøre noe som helst, kan du? "Sitt", sier jeg til Amice. Og Amice ser på meg. Hun ser på hånda mi. Og hun sier: "Whats in this for me? Ser ikke noen godbit der, du får be noen andre presse rompa si i bakken nå, for neimenn om jeg gidder".

 

 

 

Dessuten fortjener Amice bare det beste. Hun bryr seg ikke om det er noen møbler hun ikke har lov til å være i. "Jeg ser jo at du sitter der. Da er den tydeligvis til å sitte i, og da skal JEG også sitte der".

 

 

 

For livet er til for at man skal kose seg litt!

Amice er mye mer avslappet da, enn Luna. Hun stresser seg ikke opp om det skjer litt. Selvfølgelig, hvis Luna bjeffer og hopper, da må jo Amice bjeffe og hoppe litt også, men det er ingen biggie. Men det er en skummel verden å skulle være så tøff som Amice i. Ser hun noe skummelt, så løper hun rett bort til det og bjeffer. Med høy ståpels! Jeg har sett at Luna har fått ståpels kanskje to ganger i løpet av hele livet hennes. Amice har ståpels minst fem ganger om dagen. Minst. Hun får ståpels når hun leker med Luna, når hun ser en sau, en ku, en hest eller en høyball, eller hva som helst annet som burde vite bedre enn å være i veien hennes!

 

 

 

Og det er en ting vi må vite. Amice er ikke vår. Amice er bittelitt Luna sin, men aller mest sin egen!


En blogg om interiør hunder film foto og ting sånn generelt som inspirerer Fru S og Colin.