Da har vi prøvd oss på lydighetsstevne og valpeshow igjen. Selv om jeg og Luna ikke har trent lydighet sammen med andre hunder så håååååååpte jeg jo at vi skulle klare fellesdekk, sølvmerke og opprykk til klasse 2. Men hun røyk ut i fellesdekken, altså i øvelse nummer to. Heldigvis var det lenge til det ble vår tur å gå på egenhånd, så jeg hadde rukket å komme over den store skuffelsen så jeg ble klar til å gå. Og Luna gikk strålende! 10 er toppscore på øvelsene, og hun fikk 9,5, 9, 9, 9,5 og 8,5. Helt til den siste øvelsen, der hun ikke hørte på avstandskommandering og vi fikk vår andre 0. Til sammen vikk vi 135 poeng og kom på 9. plass i gruppa. Altså helt på midten. Det er jo det beste resultatet vårt på en offentlig konkurranse. Det er bare så bittert at hun allerede har gjort det helt fantastisk på en uoffisiell konurranse, og jeg VET at hun er mer enn god nok til å klare alle kravene. Vel, vel, vi SKAL få det til til slutt...!

Det passet seg sånn at det var valpeshow på det samme stedet, så jeg hadde meldt på Amice også. Hun er jo en liten sjarmør og ble BIR-valp, altså best i rase. Hun fikk også veldig god kritikk:
Søt tispevalp. Fint hode og inntrykk m store og velplasserte ører. Utmerket bitt. Utmerket hals/overlinje. Gode vinkler framme og bak. God brystdybde for alder. Beveger seg med fint driv fra siden. Utmerket temperament.
Siden hun ble BIR-valp skulle hun være med og kjempe om BIG-plassering også. Og her må jeg si noe: Vi sto opp klokken 0600 i dag for å rekke å være i hallen i god tid til klokken 0800 der fellesdekken med Luna startet. Altså ALTFOR tidlig for en søndag. Amice gikk i ringen akkurat da Luna tok imot premien og plasseringen sin i LP, så min kjære mann tok på seg den æren. Men greia var at alle gruppeplasseringene ble dømt til slutt. Så vi satt og ventet 4-5 timer ekstra for å være med på gruppeplasseringen. Og Amice klarte såvidt å karre til seg en sløyfe, 4. plassen. Heder og ære og jeg hadde vært superfornøyd om det hadde skjedd rett etter at hun hadde blitt dømt på formiddagen. Men for å være helt ærlig syntes jeg ikke BIG4 var verdt å vente så lenge for. Og begge hundene var dødsslitne, og begge menneskene var dødsslitne. Men nå har vi nå denne grønne sløyfa da :)
En blogg om interiør hunder film foto og ting sånn generelt som inspirerer Fru S og Colin.