Nå er det lenge siden jeg har skrevet om noen bøker. Så derfor har jeg rett og slett tre stykker jeg har lyst til å skrive om nå. Eller, det er to bøker og en tegneserie. Jeg vil starte med ”Lykka er ein sjeldan fugl”.

 

Vanskelig start, men vakker slutt

 

Anna Gavalda: ”Lykka er ein sjeldan fugl” (Det Norske Samlaget, 623 sider, oversatt av Tove Bakke)

 

Anna Gavalda (f. 1970) er fra Paris. Hun debuterte med Eg vil at nokon skal vente på meg. som er en novellesamling. I 1999 fikk hun Frakrikes viktigste bokhanlderpris. Jeg har lest en bok av henne før, nemlig Saman er ein mindre aleine. Den har solgt over 2 millioner eksemplarer og er oversatt til 36 språk. Og jeg syntes den var aboslutt fantastisk. Morsom, vakker, rå og naken. Jeg gledet med derfor veldig til å lese Lykka er ein sjeldan fugl.

 

Lykka er ein sjeldan fugl handler om den suksessrike arkitekten Charles Balanda. Han er dessverre ikke rike framgangsrik i privatlivet. Forholdet til kona (eller samboer er hun vel egentlig) Laurence er i store problemer, og da han får et usignert brev med meldingen ”Anouk er død”, mister han helt fotfestet i livet. Charles begynner å lete seg tilbake til hendelser og mennesker fra barndommen og ungdomstiden, og på veien treffer han Kate, som absolutt ikke lever noe A4-liv.

For meg er denne boka litt todelt. Det tok ganske lang tid for meg å komme meg inn i handlingen. Både språket og innholdet hopper som en vill fugl fra den ene kvisten til den andre. Språket er absolutt levende og fullt av gode bilder, men også ganske vanskelig å henge med i. Setningene er ofte korte, og innholdet veksler mellom å være samtaler mellom personer, tankene til Charles, det Charles sier til seg selv, minner og hva som faktisk skjer. Jeg hadde problemer med å henge med, og brukte derfor lang tid på å lese boka. Eller i det minste den første delen.

For etter at Charles møter Kate, så snur boka veldig. Det er ikke lenger grått og trist, men blir plutselig fullt av farger. Og plutselig er det der, alt jeg elsket i Saman er ein mindre aleine. Humoren, glimtet i øyet og møtet med mennesker som lever på utsiden av det som er normalt og inspirer og utfordrer oss til å gjøre det meste ut av det vi har fått tildelt. Den ble vakker og jeg lo for meg selv mens jeg leste.

Det finnes ikke noe endimensjonalt i denne boka. Det er lag på lag og vi kommer tett inn på menneskene vi treffer. Men det skjer ikke med en gang. Vi må jobbe litt for å bli kjent med dem, akkurat som vi må i livet. Historien blir drevet framover ved at vi hele tiden får delvis informasjon, og lurer på hva det egentlig er som ligger bak.

Det er vanskelig å oppsummere denne boka, siden den er så todelt for meg. Kanskje jeg skal si at dette er en veldig vakker og inspirerende bok, hvis du er glad nok i å lese?! Starten er absolutt ikke dårlig, men for meg ble den veldig komplisert og hadde ikke alt som skulle til for å drive den godt fremover. Men fra midten og utover er den en herlig leseropplevelse.

 

 

 

 

Den andre boka er av en forfatter jeg ikke har vært borti før, Tatiana de Rosnay. Jeg bare så boka i en bokbutikk og fikk lyst til å lese den.

Hemmeligheter og sammensatte liv

Tatiana de Rosnay: ”Bumerang” (Bazar Forlag AS, 287 sider, oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO)

Forfatteren er av engelsk, russisk og fransk avstamming og bor i Paris. Hun har gitt ut en bok fra før, Saras nøkkel”, og den har solgt i over 2 millioner eksemplarer og er utgitt i 34 land.

 

Dette er det som står på baksiden av boka:

”Antonie Rey har funnet den perfekte overraskelsen til søsterens 40-årsdag: en helg ved sjøen i barndomsparadiset Noirmoutier, der de ikke har vært på tretti år. Det var den siste sommeren moren levde. Turen vekker minner, og ikke bare gode. På vei tilbake til Paris er Melanie taus og anspent, og idet hun tar sats for å fortelle Antoine noe, mister hun kontroll over bilen. Melanie blir hardt skadet, mens Antoine ikke får en skramme. Fast bestemt på å finne ut hva som opprørte søsteren så sterkt, kommer Antoine på sporet av en vel bevart familiehemmelighet, som ser ut til å dreie seg om moren. Og han kommer over en bunke kjærlighetsbrev.”

Hvorfor de har valgt å gi den europeiske utgaven tittelen ”Bumerang”, når den ble gitt ut i USA under ”A secret kept”, er et mysterium for meg. For denne boka handler om morens hemmelighet, det som har blitt holdt skjult rundt hennes død, og det som hovedpersonene gjemmer for hverandre.

Antonie Rey ble skilt fra kona for ett år siden, da hun forlot ham for en elsker. Han klarer ikke å bli kvitt følelsene for henne, og har det miserabelt. Barna har blitt tenåringer han ikke får kontakt med, og han er stort sett misfornøyd med livet sitt. Slik sett blir ulykken et vendepunkt for ham, og hemmeligheten han skal finne ut av blir en drivkraft som får ham videre.

Dette er en liten, lettlest, ukomplisert og spennende bok. Den foregår stort sett kronologisk, med kjærlighetsbrevene til moren som tilbakeblikk i historien. Språket er flytende og godt, og noe enkelt.

For trettitre år siden døde min mor i denne leiligheten som jeg sitter i nå. Jeg husker ikke den siste gangen jeg kysset henne. Og det gjør vondt at jeg ikke husker det.

”Hører du på meg i det hele tatt, Antoine?” spør min far sarkastisk.

Det er stort sett Antonie vi blir kjent med, og ser egentlig de andre personene i boka gjennom hans øyne. Personene har nok personlighet til at de virker ekte, og til at jeg blir engasjert i livene deres. Her er ingen helter og ingen skurker, bare vanlige mennesker som må leve med valgene de, og de rundt dem, tar.

Jeg synes dette er en veldig god bok. Den har alt jeg er ute etter. Personer jeg kan bli kjent med og like, et mysterium som driver handlingen framover, og et glimt av livet slik det kan være for andre enn meg selv. Det er en varm bok, og jeg satt igjen med en god følelse etter å ha lest den.

 

 

 

 

 

Nå har jeg kommet til den siste jeg vil skrive om i dag, og det blir bare helt kort. Det er rett og slett en tegneserie som har vunnet en pulitzer.

The complete Maus

art spiegelman: ”The complete MAUS” (Penguin Books, 296 sider, engelsk)

Art Spiegelman ble født i Sverige av polsk-jødiske flyktninger, men har vokst opp i New York. Han har vunnet hele ti priser for Maus.

 

The complete Maus er to tegneserier; Maus: A survivor’s tale. My father bleeds history. og Maus: And here my troubles began. Tegneserien handler om foreldrene til Art Spiegelman, og hvordan de overlevde andre verdenskrig, holocaust og Auschwitz. Den handler mest om faren, Vladek. Art intervjuer faren, og er også med selv i tegneserien. Selve intervjuene er en like stor del av historien, som fortellingen om krigen. Vi får bli kjent med faren slik han er i sønnens øyne. Og disse partiene i boka er de som løfter hele historien opp det ekstra hakket. Det blir et pusterom i det forferdelige, og vi får se hvordan Vladek har blitt etter krigen.

Tegningene er enkle, men fine. Jødene er mus, nazistene er katter, polakkene er griser og amerikanerne er hunder. Dette er en annerledes historie om holocaust. Den prøver ikke å være objektiv rundt krigen eller forklare masse bakgrunn, det er rett og slett fortellingen til en overlevende.

Det er en veldig spesiell historie. Lettlest, uten å være lettvint. Grusom, men samtidig periodisk morsom. Om en mann som har overlevd det meste, og en sønn som aldri har følt seg god nok. Om hvordan mennesker er mennesker, selv når det nesten er tomt for medmenneskelig kjærlighet i verden.

Hvis du bare skal lese en bok i hele livet om andre verdenskrig, vil jeg anbefale nettopp denne. Jeg synes den har gjort seg fortjent til alle prisene den har vunnet.

 

 

 

 

 

 

For de av dere som er interessert i litt andre bøker enn Jane Austen, skal jeg nå skrive om en bok i helt andre enden av skalaen. Nemlig ”Caught” av Harlan Coben.

 

Caught

Harlan Coben ”Caught” (Orion Publishing Co), 2010.

 

Bilde lånt fra den offisielle Harlan Coben Web site

 

Spenningsromaner

Harlan Coben skriver krimbøker, eller ”mystery novels and thrillers” som det heter på engelsk (og egentlig er mer passende). Han har solgt 47 millioner bøker over hele verden, og er oversatt til 40 språk. Den første boka fikk han gitt ut 26 år gammel, og han har skrevet både serier og enkeltstående bøker. Bøkene hans har innviklede plot og handler ofte om ting som har skjedd i fortiden, og som plutselig har fått mye å si for et mysterium som har skjedd i nåtid. For de som ikke kjenner til Coben kan bøkene hans sammenlignes litt med Dan Brown sine. Spenningen og kompleksiteten i historiene er ganske lik, men Coben har mindre tekniske detaljer og pirk i sine bøker, og dermed et litt høyere tempo.

 

I ”Caught” jobber tv-reporteren Wendy Tynes med å avsløre pedofile menn. Hun og teamet hennes tar sosialarbeideren Dan Mercer på fersken, men det viser seg at det er mer til historien hans enn hun har fått med seg. Samtidig har tenåringsjenta Haley McWaid forsvunnet og vært borti i tre måneder. Det er ingen spor i saken hennes. Wendy prøver å nøste opp løse tråder som dukker opp over alt rundt Dan Mercer, men plutselig er hun fanget i saken hans selv.

 

Spennende og flat

Dette er en typisk Harlan Coben-bok. Spennende på en slik måta at jeg ikke hadde lyst til å legge den fra meg, men samtidig veldig flat. Historien er lett å følge med i, den foregår i kronologisk rekkefølge, og blir sett gjennom flere personers øyne. Noen ganger følger vi reporteren Wendy Tynes, noen ganger en politietterforsker og andre ganger igjen moren til den savnede Haley McWaid. Historier som har lite eller ingen ting med hverandre å gjøre, viser seg sakte og sikkert å være flettet inn i hverandre.

 

Harlan Coben er en mester når det kommer til spenning, og denne boka er ikke noe unntak. Dessverre er han ikke like flink med personene sine. Bak sine rynkete dresser og morskjærlighet har de rett og slett ingen personlighet. Dette er i mine øyne en stor svakhet. Personene er der som kulisser for hendelsene, men det er ikke mulig å bli kjent med dem, og som leser er det da umulig for meg å bli knyttet til dem. Boka blir derfor litt endimensjonal, og jeg lurer mer på hva som har skjedd før, enn hvordan det kommer til å gå med personene som er deltagende i boka.

 

Boka har et ganske høyt tempo, og holder seg til det som er viktig og driver historien framover. Ting som ikke gir leseren nye hint om hva som har skjedd, eller kommer til å skje, er heller ikke tatt med. Jeg skulle gjerne sagt at den er som en hjerneløs actionfilm der du har blitt underholdt underveis, og at den ellers var meget unyttig. Men han har jammen klart å lure inn en liten dråpe med moral også. Riktignok ikke på en elegant måte, men det er der.

 

Lett underholdning

Er du ute etter en bok med elegant språk og personer du kan engasjere deg i, vil du bli skuffet over ”Caught”. Men hvis du er på jakt etter underholdning. En lett bok som nesten leser seg selv, har spennende mysterier, men likevel er uten blod og gørr, da bør du lese denne. Den er fin å ha med på reiser der du vil ha tiden til å gå, men uten å konsentrere deg for hardt. Bare ikke begynn å lese den rett før du skal legge deg, for da risikerer du å sove over dagen etter.

 

 

Nå er det en stund siden jeg har lest ut den neste boka av Jane Austen, og endelig har jeg fått (tatt meg) tid til å skrive en liten anmeldelse om den også. Jeg ble veldig overrasket når jeg leste boka, og fant ut at jeg ikke har lest den før. Og jeg som trodde jeg hadde lest alle bøkene til Austen!

 

Persuasion

 

Jane Austen: ”The Complete Novels” (CRW Publishing Limited, 127 sider)

 

 

 

Selv om denne boka kommer som nummer to i samlebindet mitt, er det faktisk den siste boka Jane Austen skrev. Hun brukte ett år på å skrive den, og ble syk underveis. Hun døde av sykdommen, bare 42 år gammel, før den siste boka hennes hadde blitt gitt ut. Det var broren hennes, Henry, som sørget for at Persuasion og Northanger Abbey ble publisert. Etter å ha lest Persuasion synes jeg ikke tittelen er like treffsikker som de andre titlene er. Men fikk forklaringen på det da jeg fant ut at det var broren, og ikke Jane, som kom opp med tittelen.

 

Litt alene i verden

Persuasion handler om baron Sir Walter Elliot sin datter, Anne. Hun er så uheldig at hun mister moren allerede som barn, og ingen andre i familien setter pris på henne. Jane introduserer henne slik: ”but Anne, with an elegance of mind and sweetness of character, which must have placed her high with any people of real understanding, was nobody with either her father or sister; her word had no weight, her convenience was always to give away – she was only Anne”. Dette er egentlig en ganske stor motsetning til både Sense and sensibility og Pride and Prejudice, der heltinnen er bestevenn med en søster, og i det minste her en forelder som er fornuftig. Selv om Anne har ganske mange mennesker rundt seg, er hun litt alene i verden. Den personen som står henne nærmest er Lady Russel, bestevenninnen til den avdøde moren. Men det er nettopp ved å følge hennes råd da hun var ung, at Anne mister sin store kjærlighet. Historien starter da Anne nærmer seg 30 år. Hun har mistet sin ungdommelige sjarm og skjønnhet, og ungdomsforloveden er i området for første gang på åtte år. Den kjekke kaptein Frederick Wentworth. Han har ikke tilgitt Anne for at hun brøyt forlovelsen da de var unge, og prøver nå å finne seg en passende kone hos en av nabofrøknene.

 

Oppbrukte sjanser

Boka er skrevet i veldig lik stil som Sense and sensibility. Det er kjærligheten som er hoveddrivkraften i historien. Hovedpersonen Anne er et godt og fornuftig menneske, mens flesteparten av de andre er mer karikerte og har fremtredende dårlige sider. Spesielt faren til Anne er en selvsentrert, pengesløsende mann som bare er opptatt av titler og adel. Det som er hovedforskjellen er at i Sense and sensibility er søstrene unge og har alle mulighetene foran seg, de skal oppleve kjærligheten for første gang. Mens Anne har hatt den store kjærligheten allerede. Hun har brukt opp muligheten sin, da hun brøt forlovelsen med kaptein Wentworth, enda det de hadde var ekte kjærlighet. Hun har ikke noe håp om at han skal tilgi henne og ta henne tilbake. Bak humoren i denne boka er det en slags sårhet.

 

Anne har en lengsel etter den tapte kjærligheten, både fra mannen hun elsker, og fra familien sin. Dette kommer til syne da hun besøker en annen familie og observerer hvordan foreldrene er oppriktige stolte av døtrene sine når de spiller piano. De skryter av dem og mener hvert ord, enda døtrene teknisk sett ikke er like flinke til å spille som Anne er. Og hun tenker på hvordan hun aldri har opplevd at faren og søstrene er stolte av henne på denne måten, at de ikke elsker henne slik.

 

Beskrivelser og refleksjoner

Selv om Anne er hovedpersonen, er det ikke hun som har fortellerstemmen. Vi får vite ting om andre, som Anne nok ikke vet. Boka er skrevet i kronologisk rekkefølge, og framdriften er mer i observasjoner, refleksjoner og beskrivelser, enn i handling. Selvfølgelig skjer det ting i boka, det er kompliserte familieforhold og kjærlighetsforhold, det er sjalusi, lengsel og en ulykke. Men det er beskrivelser som er hoveddrivkraften.

 

Litt kjapp slutt

Persuasion er en bok i ekte Jane Austen stil. Har du lest en av henne før og likt den, vil du helt sikkert kose deg med denne også. Historien er godt fortalt, språket er levende og humoristisk. Men jeg synes slutten trekker litt ned, i forhold til for eksempel Sense and sensibility. Ikke hva slutten består i, men hvordan den er fortalt. Jeg synes rett og slett at den er litt kjapp og kort. Tempoet i hele boka er veldig langsomt, bortsett fra på de siste sidene der plutselig alt skal skje på en gang. Jeg skulle gjerne hatt noen sider ekstra så jeg kunne nyte landingen litt mer.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg var så heldig å få ”The complete novels” av Jane Austen til jul. Nå har jeg lest ut den første boka i boka, og tenkte jeg skulle skrive en liten bokanmeldelse!

 

Sense and Sensibility

Jane Austen: ”Sense and Sensibility” (CRW Publishing Limited, 127 sider)

 

Romantisk roman

Jane Austen var en britisk forfatter som levde på 1800-tallet og er kjent for sine romantiske romaner. Sense and Sensibility (Fornuft og følelser på norsk) er den første romanen hun fikk gitt ut, og den ble utgitt i 1811. Personskildringene hennes er ofte humoristiske og karikerte, og det er med og gjør at historiene hennes fortsatt er populære i dag.

 

Sense and Sensibility handler om Dahswood-søstrene og moren deres, som må flytte ut på landet når faren dør og den eldre broren arver alt. De må venne seg til et enklere liv, samtidig som de to eldste søstrene har hver sine utfordringer med kjærligheten. Marianne møter John Willoughby og blir hodestups forelsket, mens Elinor savner Edward Ferrars som hun flyttet bort fra. Mangel på penger, vriene slektninger og andre hindringer, gjør at de kanskje må gi opp kjærligheten begge to.

 

Vil hun få ham?

The Complete Novels er skrevet på engelsk, slik Jane Austen selv skrev den for 200 år siden. Dette gjør at språket er litt vanskeligere å forstå enn en moderne, engelsk bok. Men språket er slett ikke stivt. Det er med og setter stemningen og flytter leseren tilbake i tid. En tid da alt var mer høytidelig og romantisk.

 

Tittelen gjenspeiler hovedpersonene i boka, søstrene Marianne og Elinor. Der Marianne har massevis av følelser og aldri vil gjøre noe som strider mot hennes oppriktige meninger og følelser, er Elinor fornuftig og legger stor vekt på korrekt oppførsel. Marianne utvikler seg i løpet av boken til å bli mer lik Elinor, mens Elinor er den samme hele tiden. De andre personene i boka er mer karikerte og blir humoristisk beskrevet, i god Jane Austen-stil. Men de av dem som slipper litt mer til på sidene, får likevel vist at de har mer i seg enn det først virker som.

 

Selve handlingen er bygd opp rundt plottet: vil hun få ham? Den er skrevet kronologisk rekkefølge og er lett å henge med i. Noen ganger er tempoet litt sakte, spesielt i begynnelsen av boka og der nye personer blir presentert. Men handlingen spisser seg mer og mer til, det er lett å bli engasjert i søstrene, og flere ganger var det vanskelig å legge fra seg boka.

 

Opplevelse

Sense and Sensibility er en bok du ikke bare leser, men opplever. Stilen i språket, handlingen, måten personene snakker på og oppfører seg, er alle fra en annen tid, en tid det er lett å drømme seg inn i. Men det er klart du må like romantikk for at den skal være noe spennende å lese. Den har mindre aktiv handling enn mer moderne bøker, og har noen nesten kjedelige partier. Andre partier er glitrende skrevet, og jeg vil anbefale den til alle som har lyst til å leve seg inn i gleden og fortvilelsen det er å skulle finne, og fange, den store kjærligheten.