Mannen overrasket meg med løksuppe her om dagen. Jeg fikk bare en kort handleliste til butikken, også fikk jeg ikke være med inn på kjøkkenet etterpå.

Han kom ut med løksuppe og hvetetortillas med smeltet ost og timian inni. Jeg har egentlig ikke hørt om løksuppe før, og må innrømme at den så litt, ehm, spennende ut. Men den smakte veldig godt! Mannen sa den var ganske rask å lage også, jeg tror den tok en halvtime.

Denne uka har vi prøvd oss på litt forskjellig rart når det kommer til nye (mer eller mindre) spiselige prosjekter. Det ene var en kake, Marmorert kake, het den. Og den ble så der. Den ble helt spiselig, men mulig litt godt stekt. Den har jeg ikke bilde av.

Det andre var en suppe. Vi har svigers på besøk, og vi tenkte vi skulle imponere med en god suppe. Vi trengte en som ikke er sterk, og prøvde en ny oppskrift. Vi bladde opp i forrett-boka vår og fant en som så mild ut. Og mild var den! Avgolemono-suppe med kylling heter den.

Sånn så den ut når vi startet med å lage den.

Vi fulgte oppskriften til punkt og prikke. Det var da en del spennende ingredienser, som sitronsaft/limesaft, grønsaker og egg.

Slik så den ut når den var ferdig.

Men den smakte ingenting!!! Den smakte kokt vann, og det var det. Det er den mest tragiske suppa jeg har lagd noen gang. Svigers var høflige og spiste opp skåla si, mens jeg og min kjære mann jukset og spiste opp kyllingen og lot mesteparten av selve suppa være igjen... denne kommer vi helt klart ikke til å lage igjen.

Da var det mye bedre med kaffe moccaen min. Jeg har fått en del kaffegreier av min kjære mann. I går lagde jeg meg varm mocca, og den ble god. Men jeg hadde i litt vel mye espresso...! Jeg fikk en sånn kanne som lager tre og tre kopper, så jeg fikk meg nok en dobbel og ikke en enkel når jeg puttet oppi!

Men ismoccaen jeg lagde i dag, den ble veldig god! Den oppskriften skal jeg dele med dere. Ta en espresso og masse isbiter og en del melk og sjokoladesaus og kjør det i kjøkkenmikseren til isen er knust. Tøm det over i et glass som er pyntet med sjokoladesaus, og nyt!

Denne uken var det min kjære mann som stod for den nye retten. Jeg var sliten og fikk ta meg et varmt bad, mens han slavet over grytene! Han valgte å lage Fransk kyllingsuppe, med oppskrift fra matprat.no.

Han klarte ikke å få tak i alt som skulle oppi, så han lagde den uten gurkemeie, fennikel og frisk basilikum. Mannen var også så snill at han lot være å ta oppi purre, for å glede meg... Jeg er egentlig ikke så glad i supper, fordi jeg har spist mest posesupper og synes de er veldig kjedelige. Men hjemmelagde supper fra bunnen av er faktisk gode, og denne var ikke noe unntak. Sunn er den også, med hermetiske tomater, skallet fra en halv appelsin, poteter og gulrøtter.

Suppa vår ble litt i tynneste laget, så der må den nok justeres litt. Også syntes jeg det var litt mye kyllingkjøtt oppi, selv om Colin brukte mindre enn det oppskriften sa han skulle bruke. Men den tok ikke lang tid å lage, og smaken var god. Dette er en "prøv igjen" oppskrift!

Vi hadde middagsplaner til matprosjektet vårt, men matbutikken manglet flere viktige ingredienser, så vi måtte gi det opp. Så denne ukens ny rett, ble rett og slett dessert. Sjokoladedråper med mokkakrem, og bringebærcoulis ved siden av.

Min kjære mann har prøvd flere ganger å lage diverse sjokoladeformer uten å få det til, så vi ante en liten krise i begynnelsen av dagens prosjekt. Vi hadde nemlig glemt å skaffe oss stive overheadsark som vi skulle bruke som former. Dermed måtte vi klare oss med bakepapir (noe vi ikke har klart før...). Og tro det eller ei, det ble dråpeformer på oss! Sjokoladen ble smeltet og smørt utover strimler av bakepapir, som ble festet sammen med binders i den åpne enden. Vi var veldig spente på om vi kom til å få sjokoladeformene løs fra bakepapiret uten å brekke den, men det gikk strålende. No worries!

Så fylte vi mokkakremen i formene (oppskriften hadde litt ubalanse i mengden mokkakrem og former for å si det sånn. Vi sitter igjen med mye krem som vi måtte putte i glass i stede) og satte de til avkjøling. Jeg lagde bringebærcoulis bare rett før vi skulle spise desserten. Det var veldig lettvint. Jeg kokte opp litt vann med sukker, helte over bringebær og moste blandingen med stavmikser før jeg silte den. Den smakte godt, men ble litt flytende. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal justere mengden vann fra den samme oppskriften neste gang, eller rett og slett prøve en ny oppskrift. Det var mye å velge mellom på world wide web.

Det ble en god, men noe mektig, dessert. Jeg er glad vi hadde bringebærcoulis ved siden av til å gjøre det litt mer syrlig, selv om det ikke var med i oppskriften. Vi kommer helt sikkert til å prøve denne igjen (selv om det var mye jobb), men kanskje ikke spise tre dråper hver slik som nå, hehe.